Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, og forekomsten har økt jevnt de siste tiårene. Heldigvis har også overlevelsen blitt betydelig bedre – takket være økt oppmerksomhet, bedre diagnostikk og mer målrettet behandling.
Men hva er egentlig prostatakreft, hvem rammes, og når bør man oppsøke lege? Vi har tatt en kikk på hva du bør vite og hvordan du bør gå frem hvis du misstenker prostatakreft.
Hva er prostata?
Prostata er en kjertel som bare menn har, og som ligger rett under urinblæren. Den er på størrelse med en valnøtt og produserer væske som er en del av sæden. Etter hvert som menn blir eldre, kan prostata vokse – en helt vanlig og godartet prosess kalt forstørret prostata. Men noen ganger utvikles kreftceller i prostata, og da snakker vi om prostatakreft.
Hvem kan få prostatakreft?
Prostatakreft kan ramme alle menn i alle aldre, men det rammer hovedsakelig menn over 50 år, og risikoen øker med alderen. Arv spiller en viktig rolle: har du en far eller bror som har hatt prostatakreft, dobles risikoen. Livsstil og kosthold kan også ha en betydning for utvikling av prostatakreft – forskning tyder blant annet på at et balansert kosthold med mye grønnsaker, fisk og lite bearbeidet kjøtt kan bidra til å redusere risikoen. I tillegg bør du være klar over at det kan være en forhøyet risiko for prostatakreft hvis du får tilskudd av testosteron.
Symptomer du bør være oppmerksom på
Tidlig i sykdomsforløpet gir prostatakreft som regel ingen tydelige symptomer. Det er derfor mange får diagnosen under rutinemessige undersøkelser, eller etter en blodprøve (PSA-test).
Etter hvert kan følgende symptomer oppstå:
-
Svekket urinstråle eller problemer med å tømme blæren
-
Hyppig vannlating, særlig om natten
-
Blod i urin eller sæd
-
Smerter i rygg, hofter eller bekken (kan være tegn på spredning)
-
Generell følelse av ubehag i underlivet
Disse symptomene betyr ikke nødvendigvis kreft, men bør undersøkes av lege.
PSA-testen – et viktig, men omdiskutert verktøy
PSA står for prostata spesifikt antigen, et stoff som produseres i prostata. Et høyt PSA-nivå kan tyde på kreft, men kan også skyldes godartet forstørret prostata eller betennelse.
Derfor brukes PSA-testen med varsomhet – den kan redde liv, men også føre til overdiagnostisering og unødvendig behandling.
Snakk med fastlegen hvis du vurderer en PSA-test. Sammen kan dere vurdere alder, risiko og symptomer for å finne ut om testen er riktig for deg.
Diagnostikk og behandling
Dersom PSA-verdien er høy, går man gjerne videre med:
-
Klinisk undersøkelse (palpasjon av prostata)
-
MR av prostata
-
Veveprøver (biopsi) for å bekrefte diagnosen
Behandlingen avhenger av stadium, alder og allmennhelse:
-
Aktiv overvåking ved lavrisiko kreft
-
Kirurgi (fjerning av prostata)
-
Strålebehandling
-
Hormonbehandling eller cellegift ved spredning
Mange lever lenge med prostatakreft – og i mange tilfeller uten symptomer eller behov for aggressiv behandling.
Hva kan du gjøre selv?
Selv om ingen kan garantere at du unngår prostatakreft, finnes det gode livsstilsvalg som støtter en sunn prostata:
-
Spis mye frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk
-
Begrens rødt og bearbeidet kjøtt
-
Vær fysisk aktiv
-
Unngå røyking og overdrevent alkoholforbruk
-
Gå til jevnlige helsekontroller, spesielt etter fylte 50 år
Kort oppsummert
-
Prostatakreft er vanlig, men mange lever lenge med diagnosen
-
Symptomer kan være diffuse – tidlig oppdagelse er viktig
-
PSA-testen kan være nyttig, men brukes best i samråd med lege
-
Et sunt kosthold og regelmessig aktivitet kan bidra til å redusere risikoen
Oppsøk lege hvis du har vannlatingsproblemer, blod i urinen eller smerter i underlivet. Det er bedre å undersøke én gang for mye enn én gang for lite.
